Kvinner under soning lærer å mestre stress

Av Heidi Rudolfsen 

Fagartikkel publisert i fagbladet Fontene i mai 2018.

Å sone er en betydelig inngripen i livet for domfelte kvinner. Kunnskap og gode verktøy for å håndtere eget stress under soning er viktig for utvikling av trygghet, innsikt og evne til å mestre.

–  Tiden fram mot soning har vært tøff. Rettsaken, helsen min og mye på jobb. Det er vanskelig i familien nå. Det føles som om hverdagen ikke henger sammen, hver dag føles som en uendelig kamp. Jeg er redd for å bryte helt sammen. Vil jeg klare å gjennomføre soningen i alt dette?

Dette forteller en nylig domfelt kvinne. Stressfaktorene domfelte kvinner møter foreligger ofte allerede i forkant av dom, og under selve soningsforløpet. Kvinnene jeg møter forteller om skam, uro, bekymring, frykt og angst. Videre hører jeg kvinnene beskrive søvnplager, nedstemthet, fysiske helseplager og rusrelaterte utfordringer.

Under straffegjennomføring i samfunnet (utenfor fengsel) foreligger krav om praktisk tilrettelegging i hverdagen, og domfelte må i stor grad rette seg etter Kriminalomsorgens anvisninger og rammer. Dette krever tilpasninger i forhold til familie, barn, skole og arbeid. Likeså erfarer vi at det oppstår emosjonelle dilemmaer underveis i soningen, knyttet til familie og nære relasjoner.

Stress oppstår erfaringsvis når vi over tid står i tunge utfordringer, og når vi opplever sykdom eller kriser.

Stress oppstår erfaringsvis når vi over tid står i tunge utfordringer, og når vi opplever sykdom eller kriser. Tanker og bekymringer knyttet til utfordringene kan være en kilde til stressrelaterte symptomer, og bidrar til å gjøre oss anspente og urolige. Jeg erfarer i møtet med domfelte kvinner at soning medfører et betydelige stress. Kvinnene forteller ærlig om opplevelsene rundt denne belastningen.

IMG_1386
Illustrasjon: Monica Hilsen / Fontene

Professor i medisin Andries J. Kroese har lang erfaring i arbeid med stressreduksjon. Han beskriver stress som opplevelsen av å ha manglende kontroll over en situasjon eller en forandring. Vi kan ved høyt stressnivå oppleve manglende evne til å håndtere en situasjon. Stress kan videre beskrives som en fysisk reaksjon på en utfordring eller forandring. Stress oppleves i kroppen, i tanker og følelser. Vedvarende stress over tid kan medføre helsemessige belastninger, samt både fysisk og psykisk sykdom (Kroese, 2005, s. 7-17).

Det mest nyttige kurset jeg har vært på noensinne
Ved Troms og Finnmark friomsorgskontor er det siden 2009 gjort erfaringer med bruk av mindfulnessbasert tilnærming i arbeidet med domfelte kvinner. Utviklingen av kurset kom i gang med bakgrunn i personlige erfaringer med konstruktive verktøy for stresshåndtering, samt en mangeårig erfaring fra arbeid med kvinnelige domfelte. Kurset har vært driftet gjennom ni år, og over 40 kvinner har så langt gjennomført kurset.

Kurset er inspirert av Mindfulness based stress reduction ( MBSR ). MBSR er et anerkjent og forskningsbasert program utviklet av Jon Kabat-Zinn ved University of Massachusetts Medical School.

Mindfulness omtales på norsk som oppmerksomt nærvær (Mindfulness Norge, 2018). Andries Kroese og Kåre A. Lie har uavhengig av hverandre kommet frem til ordet oppmerksomhetstrening som en oversettelse (Gran, Lie & Kroese, 2011, s.13). Jon Kabat-Zinn underviser om oppmerkomt nærvær som en virkningsfull metode for å bli kjent med egen visdom, og en måte å ta ansvar for retning og kvalitet i eget liv. Metoden har en vesentlig betydning for det enkelte menneske, og for relasjonene vi omgir oss med (Kabat-Zinn, 2008, s. 25).

Kursopplegg med mindfulness og oppmerksomt nærvær som metode tilbys i dag for ulike målgrupper innen helsevesen og rehabilitering. En mindfulnessbasert tilnærming egner seg også som supplement til behandling eller rehabiliterende tilbud. Min erfaring viser at tilnærmingen fungerer godt som tiltak i soningsforløpet for domfelte kvinner. Tilnærmingen synes å ha betydning for områder som selvfølelse, selvinnsikt, følelsesregulering, evnen til å se alternative løsninger og redusere tankekjør.

Erfaringene beskrives grundig og godt av de som har deltatt i kurset. Denne tilbakemeldingen gir en av deltakerene: «Dette har vært det mest nyttige kurset jeg har vært på noensinne! Fortrolighet, ærlighet, få deltakere. Lærer nyttige metoder som vil brukes videre. Kursleders formidlingsevne og ekte deltakelse har betydd mye for meg. Dette innbyr til tillit. Pusteøvelsene er viktige for meg, og er allerede tatt i bruk i hverdagen min

Respekt og en ikkedømmende holdning
Kurset Fokus gjennomføres i mindre grupper over tid, noe som sikrer deltakernes personlige utvikling og prosess. Den enkelte må selv ønske deltakelse i kurset, og kurset ansees derfor som et frivillig tilbud. Kurset gjennomføres ved samlinger på 2,5 timer ukentlig over åtte uker.

Målsetting for kurset:

Konstruktive tilbud til kvinner som soner

Økt utbytte av tiltak som iverksettes under soning

Kunnskap om å leve i en krevende livssituasjon

Utvikle selvinnsikt og evne til selvhjelp

Økt evne til å håndtere utfordringer

Erfare fysisk og mental avspenning

Lære øvelser som er mulig å benytte i hverdagen

Innholdet i samlingene veksler mellom undervisning i temabaserte emner, samtaler, samt øvelser som styrker tilstedeværelse og nærvær. Gjennom undervisning og dialog deles kunnskap og erfaringer om å leve med og håndtere stress. Avspenning og nærværsøvelser er sentrale i kurset. Vi benytter rolige fysiske bevegelser, og meditasjonsøvelser hvor vi øver oss i å følge egen pust på en så naturlig måte som mulig. Deltakerne introduseres også for øvelser der kroppen gis systematisk oppmerksomhet. Kjernen i øvelsene er å øve seg i å ha en nøytral aksepterende holdning til det man opplever, kjenner og tenker.

Tilbakemeldingene rundt samlingenes innhold, og måten kurset gjennomføres på er positive. En domfelt forteller her om hvordan hun tatt erfaringene med videre i livet sitt; ”Det har vært en positiv opplevelse å delta på kurset. Det har vært godt i forhold til å komme gjennom soningsprosessen. Godt å få dele erfaringer med andre kvinner i samme situasjon. Evnen til mestring av mitt stress er blitt bedre, og vi har fått lære hva mindfulness er i hverdagen. Jeg har sluppet mer tak i fortiden, fått en avslutning og forsøker å leve nå. I den grad det lar seg gjøre. Jeg har fått verktøy som gjør det lettere å takle hverdagslige utfordringer».

Kursleder er sertifisert instruktør for denne særskilte type kurs, og har en mangeårig interesse for og erfaring med mindfulnesspraksis. Kursleder og deltakere gjennomfører alle øvelsene sammen. I denne nære måten å arbeide på oppstår en gjensidig ydmykhet og trygghet. Dialogen, refleksjonene og erfaringsutvekslingen som finner sted i gruppen speiler dette.

Hver enkelt kursdeltaker viser tillit og et betydelig mot ved å takke ja til å være med i kurset. Dette gjør inntrykk. Det berører også å høre denne opplevelsen; «Jeg føler jeg er blitt møtt med respekt og med tillit, og med en ikkedømmende holdning. Dette har vært av betydning. Jeg opplever at øvelsene jeg har lært er til hjelp i det daglige, og jeg tar de med videre. Det har vært godt å oppleve fysisk avspenning i forhold til en anspent kropp. Forståelsen for hvordan stress påvirker både kroppen og helsen min er blitt større«.

To historier
Historiene er beskrivende for noen av kvinnene jeg møter i mitt arbeid. De øvrige livshistoriene er mange, og favner stor variasjon og kompleksitet. Erfaringene som løftes fram i artikkelen er gjengitt slik at de ivaretar anonymitet.

«Astrid» er en kvinne på 41 år som ble idømt samfunnsstraffdom for å ha mottatt urettmessig økonomisk stønad fra Nav over en periode. Krevende økonomi og sykdom over tid danner bakteppe for dette. Hun forteller at hun skammer seg over å befinne seg i denne situasjonen. Hun har ikke fortalt barna på 16 og 18 om dommen. Heller ikke arbeidsgiver er kjent med soningen. Jeg kan se at Astrid er nervøs, hun skjelver og sier dette er vanskelig. Astrid har levd med frykt siden saken ble anmeldt for tre år siden.

«Jenny» har akkurat passert 20, og er student. Hun vokste opp på ei lita øy, og bærer med seg traumeerfaringer fra tidlig ungdom. Nå soner hun en dom for ruspåvirket kjøring. Jenny sliter med angst, noe som kan relateres erfaringene hun har med seg. Sterk angst beskriver foranledningen til at hun en lørdag kveld satte seg i bilen, og forlot en fest med venner til tross for betydelig promille. Ingen vet at Jenny sliter psykisk, og at hun soner dom. Når jeg møter henne første gang forteller hun om følelsen av å ikke få puste, og at hun over lengre tid har kjent smerter i brystregionen. Jenny kjemper en kamp med vonde minner, en fotlenke og tyngende skam.

Kvinnene vi møter
Soningsforholdene i Kriminalomsorgen i Norge har i årevis vært dominert av menn. Kvinnene representerer et mindretall i soningssammenheng, og kvinners soningsforhold har vært preget av dette. En undersøkelse gjort i 2014 viser at det i Norge var 375 kvinner (13%) under straffegjennomføring under friomsorgens ansvar. Gjennomsnittsalder var 37,1 år, og omlag 36 % av kvinnene hadde barn under 18 år. I statistikk fra 2016 finner vi at 18,3 % av våre domfelte var kvinner. Ved Troms og Finnmark friomsorgskontor rapporteres det samme år om en kvinneandel på 15 % (Kriminalomsorgen, 2015, s. 35.).

Mange kvinner har vært utsatt for traumer og lever med ettervirkninger av disse. Kvinner lever med overgrepshistorikk fra barndom eller voksenliv. I tillegg er det ikke uvanlig at kvinner har levd og fortsatt lever med vold, eller i underdanig og dysfunksjonelt forhold til en partner.

Omsorg for barn er hverdagen for mange av kvinnene. Noen kvinner er gravide og føder barn i soningstiden. Regelmessig arbeider vi med kvinner som nylig har mistet, eller står i fare for å miste omsorgen for sine barn. Disse kvinnene befinner seg i krise. De lever i en sorgfull og sårbar livssituasjon, og er i behov for særskilt tilrettelegging.

Skam og hemmelighold rundt lovbrudd overfor familie, venner og arbeidsgiver, framstår for mange som en tyngende tilleggsbelastning.

Kvinnene bærer med seg levd liv inn i soningforløpet. Kvinner opplever skamfølelse over å ha fått en dom. Skam og hemmelighold rundt lovbrudd overfor familie, venner og arbeidsgiver, framstår for mange som en tyngende tilleggsbelastning. Jeg erfarer videre at det synes enklere å snakke om skyld, og påta seg skyld relatert til lovbrudd. Det synes vanskeligere å snakke om skammen.

I Tidsskrift for Norsk Psykologforening skriver Geir Berg og Ståle Pallesen at skam synes å være knyttet til det vi opplever at vi er. Skam oppleves derfor som mer emosjonelt smertefull enn skyld, og medfører økt utsatthet for psykiske lidelser (Berg & Pallesen, 2004, s. 359-364). Oppmerksomhet knyttet til skyld og skam hos kvinner er ut fra en slik forståelse viktig i en soningsprosess. Området antas å ha betydning for domfeltes selvfølelse, selvrespekt og evne til å reise seg igjen. Kunnskap om skam og skamfølelser har betydning for psykisk helse.

«Jeg opplever å bli sett. Jeg har fått forståelse og kunnskap. Vi er flere som er i samme situasjon som meg. Jeg trodde det bare var meg!»

Å mestre under krevende forhold
I en mindfulnessbasert tilnærming får domfelte kvinner anledning til å løfte fram, erkjenne, akseptere og håndtere tanker og følelser slik de er. På godt og vondt. Kvinnene introduseres for en vennlig holdning som også gjør det mulig å møte egen skam. Dette reduserer mental belastning og fremmer evnen til å bearbeide krevende erfaringer. Tilbakemeldingene i evalueringene støtter opp om nettopp det. «Jeg opplever å bli sett. Jeg har fått forståelse og kunnskap. Vi er flere som er i samme situasjon som meg. Jeg trodde det bare var meg! Har lært at jeg klarer mer enn jeg selv tror».

Lege Michael de Vibe har gjennom mange år utviklet kurs og forsket på metoder for oppmerksomt nærvær og stressmestring i Norge. Han uttaler i et intervju at han gjennom sitt arbeid erfarer at metoden styrker evnen til å regulere følelser. En styrket selvregulering fremmer helse, og gjør det lettere å ta ansvar for eget liv (Reymert, 2013, s. 1442-1444).

Medfølelse omtales i boken «Mindfulness og medfølelse» som en iboende kvalitet som er mulig å utvikle. Vår indre selvmedfølelse trenes ved å møte oss selv på en god måte når vi har det vanskelig. Den ytre selvmedfølelsen tas i bruk i møte med andres vanskeligheter. (Salvesen & Wästlund, 2015, s. 72). Gjennom kurset opplever jeg å se at kvinnenes selvmedfølelse utvikler seg og styrkes.

En mindfulnessbasert tilnærming egner seg for mennesker som er under soning, og tidspunktet for å bli kjent med metoden er god. Å øve seg i å være tilstede i eget liv og i egen kropp, kan gjøres uavhengig av tid og sted.

Metoden viser seg å ha verdifull betydning for mennesker som lever under krevende forhold. Evnen til å stå i et soningsforløp, og livet for øvrig, styrkes. Betydningen bekreftes av kursdeltakerene, og særlig gjennom denne kvinnens tanker; «Takker så mye for kurset. Erfaringene og visdommen har fått meg tilbake til den jeg var, – og er. Det har vært av stor betydning for meg å erfare at jeg går ut av kurset som en helere person. At det er et veiskille etter soning, og at det destruktive før soning er endret til noe positivt».

Et nytt fokus
«Astrid» forteller at hun er forundret over å finne ro i en slik sammenheng. At hun gjennom øvelsene kan kjenne musklene bli avspente. Hun sier hun opplever det godt for kroppen. Hun forteller at hun forsøker å benytte øvelsene i hverdagen, slik hun har lært i kurset, men at det ikke alltid er lett. Hun sier hun noen ganger kan kjenne glede igjen. Det er lenge siden sist. «Dette har vært lærerikt for meg. Jeg har vært gjennom hendelser i livet hvor skuldrene har hevet seg mer og mer. Jeg har vært rådvill om hvordan jeg kunne klare å slappe av. Angrer ikke et sekund på at jeg ble med på kurset. Jeg har lært noe om å ta meg tid til meg selv, selv om ting er vanskelig».

«Jenny» opplever det verdifullt at hun er blitt introdusert for en anderledes måte å tenke på. Hun forteller at det er nytt for henne å møte seg selv og egen livssituasjon med aksept. Uten å dømme. Med vennlighet. Jenny opplever det befriende å kunne tone ned kravene til seg selv, og hvile i at hun er god nok. Hun sier at hun skal klare å gå videre nå. «Jeg er blitt bedre kjent med meg selv og kroppen min, og mer bevisst på pusten min. Klarer å sortere i vonde tanker og problemer. Å stoppe opp, og kjenne etter. Tenke meg om. Smertene i brystet begynner å gi seg, de har liksom sluppet taket. Jeg føler meg tryggere og sterkere i ulike sammenhenger. Tillit til meg selv”.

I kurset Fokus inviteres kvinner til å stoppe opp i en særskilt krevende livssituasjon. I trygge omgivelser gis kropp, tanker og følelser oppmerksomhet. Fysisk og mental belastning vil i en slik sammenheng lette. Jeg erfarer at kvinnene gjennom kurset får bedre oversikt, og et klarere fokus vokser fram. De tåler bedre å være i det som er. Slik blir det igjen mulig å ivareta seg selv, og evnen til å nyttigjøre seg støtte fra menneskene rundt styrkes.

Hvordan bærer den enkelte kvinne kunnskapen fra kurset med videre? Får erfaringene betydning på lengre sikt? Gir en mindfulnessbasert tilnærming stressreduksjon og økt mestringsevne etter endt soning, og eventuelt på hvilken måte?

Det vil være av interesse å undersøke langtidseffektene av mindfulnessbaserte kurs for domfelte. Inntil slik kunnskap foreligger, gir vi oppmerksomhet til en av deltakernes tanker, sendt oss noen måneder etter avsluttet kurs:

«Har tenkt mye på kurset. Utelukkende gode tanker. Jeg trengte dette, og veiledningen som fant sted underveis. Jeg er blitt mer selvsikker. Uten denne erfaringen hadde jeg ikke klart å reise meg igjen».

 

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Fontene nr. 5 . Mai måned 2018.

Les artikkelen i bladet Fontene

Referanser:

Berg,G. & Pallesen, S. (2004). Skam og selvfølelse. Tidsskrift for Norsk psykologforening: (41, nr 5), 359-364. Hentet fra http://www.psykologtidsskriftet.no/pdf/2004/359-364.pdf

Gran, S. & Lie, A.K. & Kroese, A. (2011). Oppmerksomhetstrening – En historisk, psykologisk og praktisk innføring til Mindfulness. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kabat-Zinn, J. (2005). Full catastrophe living. New York: Delta trade.

Kabat-Zinn, J. (2008). Akkurat nå, Oslo; Arneberg forlag.

Kroese, A. (2005). Oppnå mer med mindre stress. Oslo. Hegnar Media AS.

Kriminalomsorgen (2015). Likeverdige forhold for kvinner og menn under Kriminalomsorgens ansvar. Lillestrøm. Rapport avgitt til Kriminalomsorgsdirektoratet jan.2015. Hentet fra http://www.kriminalomsorgen.no/likeverdige-forhold-for-kvinner-og-menn.5706772-237613.html

Kriminalomsorgen (2016). Strategi for kvinner i varetekt og straffegjennomføring 2017-2020. (Vedtatt 6.6.2017). Lillestrøm. Hentet fra http://www.kriminalomsorgen.no/strategi-for-kvinner-i-varetekt-og-straffegjennomfoering.6004438-237613.html

Reymert, J. (2013). Oppmerksom tilstede. Intervju med Michael de Vibe. Tidsskrift for Den norske legeforening, 2013. (14.133) 1442-1444.

Salvesen Thorne, K. & Wästlund, M. (2015). Mindfulness og medfølelse. Oslo: Pax forlag A/S.

Mindfulness Norge. (2018). Norsk forening for oppmerksomt nærvær. https://www.mindfulnessnorge.no

.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s