Livssorg – når sykdom aldri går over

Av Heidi Rudolfsen

Å miste muligheten til å være i arbeid på grunn av sviktende helse er en dramatisk endring i livet. Tap av helse og arbeid innebærer sorg. Mange mennesker erfarer det. Er det rom for å gi en slik form for sorg plass?

De aller fleste som lever med langvarig sykdom har et inderlig håp om at helsen på et eller annet tidspunkt vil endre seg. De tar i bruk alt av krefter for å bli bedre. Bli friskere. Frisk. Hvem ønsker vel å være syk gjennom måneder, år, – eller for all tid?

Jeg vil ikke være syk.

På tross av bøttevis med helsemessige tiltak, drahjelp fra mennesker rundt meg, og en sterk tro på bedring; – sykdommen min går ikke over. Jeg har strukket meg langt for å ikke bli en byrde og utgiftspost for storsamfunnet, og det å ikke falle ut av arbeidslivet har vært prioritert høyt.

Det førte inn i et fysisk og mentalt maraton. Håpet, troen og viljen til å klare å stå løpet ut med sterke ben og rak rygg holdt meg gående. Jeg nådde delmål. Jeg nådde høyere mål. Men frisk ble jeg ikke.

En ryddejobb må gjennomføres. Retning og tempo må justeres. Det er tid for å kjenne etter. Virkelig lytte innover. Jeg leser de avgjørende ordene som skisserer status og tilstand svart på hvitt, igjen og igjen.

Prosjekt frisk faller sammen. Prosjekt smertefri faller sammen. Prosjekt sterk faller sammen. Prosjekt godt arbeidsliv faller sammen. Over tid glir jeg motvillig inn i et tapsprosjekt.

Jeg lever med kronisk sykdom.

Kronisk sykdom går ikke over. Utallige behandlingstimer, treningstimer, legebesøk, undersøkelser og helserettede samtaler er likevel ikke forgjeves. Det har gitt krefter og verktøy til å stå i det. Reisen har vært krevende, men underlig nok samtidig lærerik.

Jeg har over tid fått tilgang til en dyp innsikt og respekt for alle de menneskene som lever med langvarig og livsvarig alvorlig sykdom, og det som sykdom medfører.

Åsene som nå bestiges er lave. Jeg vandrer i et ukomplisert, men likevel svært krevende terreng. Jeg har smertelig innsett at helsen begrenser, og innholdet i hverdagene må stadig stokkes om. Oppgavene er endret. Oppdraget er nå å leve så godt som mulig. Med sykdom.

Å være en del av et aktivt yrkesliv og arbeidsfellesskap tett på 35 år har gitt personlig og faglig mestring, tilhørighet og identitet. Å miste muligheten til å være i arbeid på grunn av en sviktende helse er en dramatisk endring. En endring som også medfører praktiske og økonomiske forandringer.

Tap av helse og arbeid innebærer sorg. Livssorg.

Et nytt prosjekt tvinger seg frem med oppgaver som krever mot og innsats. Jeg vil ikke kalle det et lystbetont prosjekt, men et nødvendig og viktig prosjekt. Tap bearbeides. Kropp og helse justeres og balanseres. Samtidig skal en ny hverdag meisles ut, og det gjelder å finne en ny måte å leve bra på.

Det medfølger dessverre ingen bruksanvisning for oppdraget. Menneskene som befinner seg i en slik livssituasjon utfører slik jeg opplever det, et hardt arbeid. I prosessen med en annerledes hverdag er det viktig med ro, rom og tid til å skape et meningsfylt liv igjen. Med sykdommens begrensinger, og sorgen som følger med.

Mange står i lignende oppdrag. Vi kan gjerne snakke mer om det. Ta vare.



Med livssorg menes sorgen som kan oppstå gjennom livet. En sorg som ikke er knyttet til døden, men som er knyttet til tap eller store endringer i livet der man ikke lenger kan leve livet som før.

Boken Livssorg
skrevet av Janette Rødseth og Emmeline K. Werner



Dette er artikkel 2. Om livssorg, og å leve med sykdom.

Artikkel 1. Livssorg -når livet ikke ble slik du hadde tenkt