Gjennom lagene av år og liv

Av gjesteskribent
Lill-Karin Elvestad

Kjære Ågot. Jeg må innrømme at jeg har tenkt ekstra på deg i det siste. Jeg husker hvordan du beskrev den første tiden i Balsfjord, med difteri og tyfus som livstruende, smittsomme sykdommer. Du fortalte at folk flest ikke trodde på smitten, men gikk fra hus til hus for å fortelle om at den og den var blitt syk.

Du ble syk selv også. Ja, for i doktorgården var det ikke innredet venterom. De som fortsatt var såpass til beins at de kom seg til doktoren, satte seg ved kjøkkenbordet og ventet på å bli undersøkt. I mellomtiden serverte du kaffe og slo av en prat.

Så fikk du difteri. En vanlig sykdom i 1883, nå blir vi vaksinert mot den. Det var en bakteriell betennelse som satte seg i svelg og luftveier. Du måtte gå til sengs. Du kjempet mot kvelningsanfall, du fikk ikke puste. Så var det over. Og du levde. 

«Men fra den dag lærte jeg angsten at kjende – angsten for deres liv, som jeg elsket, og som vokset jo flere vi blev – jo flere der blev at elske og ængstes for. (…) Vi havde for første gang følt dødens isnende greb i vore unge, varme hjerter. Og det blev ikke den sidste.»

Du hadde et kontrastfylt liv. Først som skuespiller i mange år, på hovedstadens Christiania Theater. Så falt du for ham. Alfred, doktoren, som elsket deg så høyt, men samtidig var årsaken til at du måtte bryte ut av din selvstendige – og lovende – skuespillerkarriere. 

Under sterk tvil ga du opp scenen og fulgte ham. Til nord, til høye fjell, mørketid, vinterstorm og ensomhet. Men også til midnattssol, en slående vakker natur og etter hvert – familie.

Du trodde lenge du hadde forlatt kunsten og alt ved den. Men så forstod du at den var i deg. Du måtte bare finne en annen måte å uttrykke den på. 

Jeg forstår så inderlig godt følelsen av å komme hjem i ordene. Følelsene av å se noe gro frem, se at ordene former det man har inni seg, og deretter vokser til noe større. Følelsen av å kunne nå ut, få ord tilbake, være en del av noe. 

Og du nådde ut. Til store deler av Europa. Med dine bøker. Og dine foredrag.

Og nå er du der ute igjen. 

Ikke lenger bare en trigger for min nysgjerrighet, men en biografert skikkelse som leses av mange. For en tid siden oppdaget jeg at du sto i bokhylla til et av mine store forbilder innen kvinnehistorie og kvinneforskning på Universitetet i Tromsø. Jeg klarte å la vær å ta bilde. 

Kjære Ågot. Takk for det du har lært meg om å stå opp for sine valg. Takk for alle ordene du delte, ord som fortsatt har evne til å oppmuntre og inspirere.

Takk for at du skapte deg et liv her i nord, til tross for at det nok for deg føltes som å være forvist til ødemarka. Gjennom deg ble tusenvis av barn i blant annet Norge, Tyskland, Polen, Sverige og Nederland kjent med doktorfamilien i Balsfjord. Kvinner i hele Skandinavia kunne trekke et lettelsens sukk over at noen endelig snakket om barneoppdragelse og seksualitet i én og samme setning. Og både kvinner og menn kunne le av dine fortellinger om da du ga kua all ueren fordi du ikke ante hvordan du skulle tilberede delikatessen. 

Takk for følget så langt, Ågot. Jeg må komme med en innrømmelse; nemlig at jeg sånnsmått har begynt å tenke på neste bokprosjekt. Men jeg er langt fra klar til å slippe taket i deg. Det må bli flere foredrag og opplesninger, flere tilbakemeldinger fra lesere, flere anledninger til å løfte frem en fortid som i dag er så lett å glemme! 

Bare verden faller til ro igjen. 

Jeg er glad du overlevde difterien den gangen.

Verden er en annen nå. Men like fullt den samme.

Vi kjemper for å puste, vi også. 

Ågot Gjems Selmer (1857-1926) var skuespiller ved Christiania Theater da hun giftet seg og fulgte sin mann nordover. Han var nemlig utnevnt til distriktslege i Balsfjord. I løpet av de nesten 20 årene i nord ble Ågot forfatter, foredragsholder og samfunnsdebattant.

Gjems Selmer er biografert i «Brytningstid» av Lill-Karin Elvestad, gitt ut i september 2019.
Boka kan fås signert og portofritt fra forfatteren.

Foto: Ågot portrettert i 1899



Om forfatter

Lill-Karin Elvestad (40) er forfatter og journalist, og holder skrivekurs på sitt hjemsted i Malangen i Troms. Lill-Karin avsluttet i 2019 sitt arbeide med boken om Ågot Gjems Selmer.

På nettstedet www.lillkarinelvestad.no blogger hun om sårbarhet og mot, og om å finne seg selv i naturen.

Les mer fra Lill-Karin En annen enn før

Foto Lill-Karin Elvestad: Synnøve Sorthe


Om å dele ord

Ny utsikt vil med ujevne mellomrom invitere en gjesteskribent til å dele en tekst, og bidrar på denne måten med å dele også andres tanker og ord. 

Ord om å være. I livet. På ulike vis.