Hvorfor oppleves det godt å sitte ved bål?


Av Heidi Rudolfsen

Mange erfarer at det å sitte ved bål oppleves godt. Både alene og sammen med andre. En spesiell stemning oppstår gjerne ved, eller rundt et bål. Er det tilfeldig?

Jeg tenner bål så ofte jeg kan. Gjerne ute i naturen. Når jeg er på hytta. Hjemme i hagen. Alene, eller sammen med andre. Kulde, vinter, eller en hustrig vår demper ikke stemningen som oppstår ved bål.

Å lage et bål kan for meg være en liten seremoni. Jeg leter etter ved. Jakter tynne skiver til opptenningsved, eller kanskje litt tørr never. Jeg velger akkurat passe store kubber. Stabler veden nøye på utvalgt sted, de ulike kubbene plasseres strategisk, og i rett rekkefølge. Alt for å mestre den avgjørende magiske tenningen av bålet, og for å forebygge en mulig nedtur ved at bålet ikke vil like mye som meg.

Lyden av første fyrstikk-risp. Øyene som følger den lille første flammen som nervøst brer seg i never, tynne vedskiver, og gradvis over i resten av bålet. Når flammene fester seg, og det brenner godt, kan jeg lene meg tilbake. Nyte klare store flammer, knitringen, og lukten av bål.

Telegrafbukta. Dagtid 23. desember.

Jeg finner en passende stubbe, eller en stor stein som jeg kan sitte godt på. Med jevne mellomrom finner jeg en ny kubbe for å holde bålet ved like. Slik sitter jeg, kjenner på varmen, og følger bevegelsene i de rødgule flammene. Jeg kjenner freden som senker seg i meg, og pusten som går roligere.

Du har muligens selv erfart det som hender videre. Skuldrene blir lavere, og et mildt behag brer seg i kroppen. Blikket søker mot flammene, og du sitter helt rolig. Du beveger deg litt når du legger på en ny tørr kubbe. Passer på, slik at bålet ikke brenner ut.

Telegrafbukta, dagtid, 23.desember

I en artikkel hos Forskning.no har journalist Mikkel A. Beck skrevet litt om det å sitte ved bål, og effekten det har. Han refererer til et forskningsarbeid hvor Sus Corazon deler sine erfaringer. Hun er adjunkt ved Institutt for Geovidenskab og Naturforvaltning ved Københavns Universitet, og har sett på hvordan naturen kan inngå i behandling av stressede og depressive mennesker.

– Når du sitter ved et bål, skjer et naturlig skifte i tanker og oppmerksomhet. Grunnleggende sett har vi to former for oppmerksomhet. Den målrettede oppmerksomheten, og den oppslukte oppmerksomheten. Den målrettede oppmerksomheten gjør at du kan arbeide med noe konsentrert, og det gjør hjernen anspent og sliten. Setter du deg ved et bål, skifter du over til den oppslukte oppmerksomheten, og tankene styres ikke lenger av krevende oppgaver, forteller Corazon.

– I situasjoner når du er aktiv og klar til å reagere, er det sympatiske nervesystemet på jobb. Men når du slapper av foran bålet, aktiveres det parasympatiske nervesystemet. Det første er det som sørger for at du er på tå hev, og klar til å reagere på for eksempel fare. Det parasympatiske er aktivt når du slapper av og gjenoppbygger, sier hun videre.

Bålkaffe på hytta

Når vi roer ned foran bålet trives det parasympatiske nervesystemet. Dette bidrar til at vi senker skuldrene, og opplever ro. Vi lytter til knitringen, og lar blikket hvile i bålet. Tankene vandrer fritt, vidt og uanstrengt.

Det skjer altså noe i kroppen min når jeg bruker tid ved bålet. Jeg lader rett og slett batteriene, jeg hviler, og samler krefter. Jeg gir hjernen ro. Dette senker stressnivået i kroppen. Så er det tilfeldig at det føles godt å sitte ved et bål? Nei, – det synes ikke å være tilfeldig.

Lag deg bål. Om du ikke har mulighet til å lage ditt eget bål ute i naturen, kan du lage bål i en bålpanne på hytta, eller i hagen. Kanskje kan vedovnen i stua være et godt alternativ noen ganger. Gjør det som er praktisk mulig, og det som passer deg best.

Å sitte ved et bål er rett og slett bra for oss. Har du ikke mulighet for å lage ditt eget bål, kan du låne av meg her. God bålkos!

Lavvoen i Tromsø sentrum, februar måned


Artikkelen er også publisert på Norges hyggeligste turnettverk FjellTid.no


.